Geometri Har til alle tider vært et grunnleggende redskap i
arkitektur. Begrepet sakral geometri brukes vanligvis om spesielt
harmoniske proporsjoner og mønstre, og tilsvarer omtrent det samme som
musikalsk harmoni, et planetsystem i balanse eller et regnestykke som går
opp. Hovedtanken er at det finnes en universell orden bak all skjønnhet
og samklang, egentlig bak all eksistens. Dette kalles også universell
geometri. Harmoniske geometriske mønstre finnes ofte i naturen, for eksempel ser
man det gylne snitt i menneskekroppen og i enkelte planteformer, og den
kvadrerte sirkel kan blant annet gjenspeile forholdet mellom jordens
og månens diameter. Ordet geo-metri betyr i utgangspunktet å måle
jorden. Visse geometriske mønstre anses for å være naturlige og
universelle, derav ordet hel-lig, som refererer til å være hel, eller
komplett. Denne geometrien har vært særlig brukt i monumentalbygg og
sakral arkitektur, og bidrar til for eksempel romopplevelse, akustikk og
lysforhold. Geometriske kvaliteter er en overordnet faktor som kan
skille mellom harmonisk arkitektur og mindre planlagt byggeri. De
gotiske katedralenes initiator, Bernard av Clairvaux, skrev blant annet
at Gud er: ”lengde, bredde, høyde og dybde” (On Consideration).
Helt fra antikken til renessansen var geometri blant de høyest ansette fag, ofte
forbeholdt innviede arkitekter, matematikere eller kunstnere. Et overordnet mål
for disse arkitekter var å
skape fysisk form som
kunne fylle alle dimensjoner på en helhetlig måte, både for å oppnå
bestemte effekter og for å føye seg inn i den universelle orden.
|
